10 myter om trening

Man hører mye rart når det kommer til trening og helse, og det kan være vanskelig å skille mellom hva som er fakta og fiksjon. Vi kjører derfor en «Mythbusters» på ti påstander og avslører sannheten bak disse.

1

Treningsmaskinene forteller deg hvor mange kalorier du forbrenner.

Nei. Tallet er høyst sannsynlig unøyaktig. Årsaken er at en del maskiner hverken spør etter vekt, kjønn eller fettprosent.

 

2

Man forbrenner mer fett med lav-intensitet trening.

Det er en kjerne av sannhet i dette, men selv om man forbrenner mindre andel fett og høyere andel karbohydrater ved høyintensiv trening er det totale antallet kalorier man forbrenner høyere. Når kroppen har brukt opp karbohydratene, går den løs på fettet. Man forbrenner en høyere andel fett ved lav intensitet, men totalen har mye å si, og man har også litt høyere forbrenning etter høy-intensitet trening.

 

3

Du kan komme unna med å trene visse deler av kroppen.

Du får ikke sixpack ved bare å ta situps. Og den synes uansett ikke før fettlaget på magen er borte. Fokuser ikke på én muskelgruppe, men alle.

 

4

Du skal kjenne stølhet dagen etter en treningsøkt for å få treningseffekt.

Ingenting tyder på at muskelen ikke får effekt av treningen selv om man ikke blir støl. Du trenger derfor ikke ha et mål om å bli støl etter en treningsøkt.

 

5

Sykling forbrenner like mye som løping.

Løping forbrenner flere kalorier enn sykling, ved lik innsatstid og lik belastning.

Grunnen til dette er:

  • Løping krever et konstant arbeid og du får ingen «pauser» i arbeidet. Pauser får man hyppigere i sykling ved nedoverbakker hvor det kreves langt mindre energi.
  • Løping stiller krav til muskelarbeid av både underkropp og overkropp, mens sykling hovedsakelig krever energi fra underkroppen, det gjør at det totale energiforbruket blir lavere.
  • Løping er en vektbærende aktivitet og gir større belastning til bærende muskulatur. Ved sykling “hjelper” sykkelen deg med å bære kroppsvekten.

 

6

Utholdenhetstrening gir bedre effekt på vektreduksjon enn styrketrening, selv om økt muskelmasse gir høyere hvileforbrenning.

1 kg muskelmasse øker hvilemetabolismen med kun ca 13 kcal per døgn (1), så den raskeste veien til vektreduksjon vil være utholdenhetstrening. MEN i et lengre perspektiv har en økt muskelmasse stor betydning for opprettholdelse av stabil vekt, da vi ofte ser at det er de små overstigningene (100 kcal) over en lengre tidsperiode som er en vesentlig årsak til vektøkning (1).

Så en kombinasjon er å anbefale, men utholdenhetstrening har den største påvirkningen på vekten.

 

7

Går du med en svart søppelsekk over kroppen på varme soldager øker du forbrenningen.

Det eneste dette bidrar til er en potensiell dehydrering og utmattelse. Varme vil kunne sette ned forbrenningen fordi du blir raskere sliten og orker mindre belastning.

 

8

Menn har mer muskelmasse enn kvinner.

Gjennomsnittlig utgjør muskelmassen ca. 40 % av kroppsvekten hos voksne menn og 35 % hos voksne kvinner.

Gjennomsnittlig mann, 80 kg – 32 kg muskelmasse

Gjennomsnittlig kvinne, 60 kg – 21 kg muskelmasse

 

9

Fysisk aktivitet gir sterkere skjelett.

Vektbærende trening som styrketrening, jogging, aerobic, dans, alpint osv. har en god effekt på beintettheten. Maksimal beinmasse oppnås ved 20-30 årsalderen og det vil i ung alder være gunstig å utøve mye og variert trening for å skape så sterk beinmasse som mulig. Etter 30 år og spesielt etter menopausen for kvinner, er det viktig å opprettholde treningen for å motvirke nedbrytningen av beinmassen. Beinmassen er en ferskvare, akkurat som muskulaturen.

 

10

Tøy etter trening for å unngå stølhet.

Det finnes ingen dokumentasjon på at uttøyning hjelper på stølhet. Tøyning vil gi økt bevegelighet som igjen er bra for koordinasjon og å motvirke skader. Stølhet oppstår når du utsetter kroppen for uvant belastning, start heller rolig og øk belastningen gradvis.

 

Kilder:

1. Raastad, T., Paulsen, G., Refsnes, P,. Rønnestad, B., Wisnes, A. ( 2010) Styrketrening – I teori og praksis. Gyldendal. Gjerset m.fl, Aktivitetslære, 2014.

2. Bahr, R., Aktivitetshåndboken – Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. Helsedirektoratet. Gjerset m.fl. Treningslære 2015